Her får du vite litt mer om KI – og hvordan jeg bruker det som et hjelpemiddel.
Når KI blir et hjelpemiddel – ikke en erstatning for kreativitet
Det har vært mye snakk om KI i sosiale medier den siste tiden.
Mye av det er interessant, noe er berettiget kritikk, og noe oppleves ganske enkelt som en stor bølge av irritasjon mot alle som velger å bruke KI som et hjelpemiddel i hverdagen.
Og akkurat nå kjenner jeg at jeg har behov for å si litt om hvordan dette faktisk ser ut fra min side.
For bak hvert bilde, hver strikkeoppskrift og hvert innlegg dere ser fra BeasStrikkeDesign, står det én person.
Meg.
Jeg designer.
Jeg strikker.
Jeg prøver ut mønstre.
Jeg rekker opp.
Jeg strikker på nytt.
Jeg skriver oppskriften.
Jeg lager diagrammer.
Jeg fotograferer.
Jeg redigerer bilder.
Jeg lager nettbutikk.
Jeg skriver tekster.
Jeg oversetter.
Jeg lager innlegg til Facebook og Instagram.
Jeg svarer kunder.
Jeg holder orden på filer og oppskrifter.
Og så skal jeg helst ha litt tid til å være kreativ også.
En strikkeoppskrift blir ikke til på én kveld
Det finnes selvfølgelig ingen fast tid på hvor lang tid det tar å lage en strikkeoppskrift. En enkel lue eller et lite mønster kan kanskje være ferdig på noen timer, mens en mer omfattende oppskrift kan ta mange titalls timer.
Når et design skal prøvestrikkes, kontrolleres, regnes om til størrelser, fotograferes, skrives, diagrammer skal lages og alt skal korrekturleses, kan en omfattende oppskrift fort bli et prosjekt over flere dager eller uker.
Og hvis det er et mysterium eller en større kolleksjon, blir arbeidet naturligvis enda større.
Det dere ser som en ferdig PDF i butikken, er altså bare sluttresultatet av veldig mange timers arbeid.
Og så kommer reklamen
Dette er kanskje den delen mange ikke tenker over.
Når jeg har laget en oppskrift, er ikke arbeidet ferdig.
Den skal presenteres.
Jeg trenger bilder til nettbutikken.
Jeg trenger bilder til Facebook.
Jeg trenger bilder til Instagram.
Kanskje et bilde til Pinterest.
Kanskje en kampanje.
Kanskje et bilde med tekst.
Kanskje en annen størrelse eller et annet format.
Et eneste reklamebilde kan innebære ganske mye arbeid.
Uten hjelpemidler må jeg kanskje først frilegge produktet, finne eller fotografere en passende bakgrunn, plassere produktet, justere lys og farger, lage komposisjonen, skrive teksten, tilpasse størrelsen og lage flere versjoner til forskjellige steder.
Det kan fort bli en time eller flere for ett eneste bilde, avhengig av hvor omfattende bildet er.
Og det er nettopp her KI kan være et fantastisk hjelpemiddel.
KI lager ikke strikkingen min
For meg er dette veldig viktig å få frem:
KI har ikke designet strikkemønsteret mitt.
Den har ikke sittet og strikket vottene mine.
Den har ikke funnet på mønsteret.
Den har ikke brukt garn, strikkepinner og utallige timer på å få designet til å fungere.
Det har jeg gjort.
Når jeg bruker KI, kan det for eksempel være for å hjelpe meg med bakgrunn, stemning, komposisjon, tekst eller tilpasning av et bilde.
Det betyr at jeg kan bruke tiden min på det jeg egentlig ønsker å bruke den på:
å skape.
Og ja – noen ganger kan et KI-generert stemningsbilde få små feil. Det er nettopp derfor jeg skiller mellom et ekte produktfoto og et stemnings-/illustrasjonsbilde.
Produktet mitt skal være ekte.
Jeg driver ikke et stort firma
Dette er kanskje det viktigste.
Jeg har ikke en fotograf.
Jeg har ikke en grafisk designer.
Jeg har ikke en som lager Facebook-innleggene.
Jeg har ikke en som oppdaterer nettbutikken.
Jeg har ikke en markedsavdeling.
Jeg har ikke en person som sitter ved siden av meg og sier:
«Dette tar jeg – så kan du bare fortsette å designe.»
Det er meg.
Alt sammen.
Og akkurat nå jobber jeg ofte over 12 timer om dagen.
Ikke fordi jeg må produsere mest mulig.
Men fordi jeg fortsatt har den samme lidenskapen for å skape som jeg har hatt i mange år.
Samtidig merker jeg hva så mange timer foran PC-en, med strikking, fotografering og alt det andre, gjør med kroppen.
Når håndledd og armer begynner å protestere, er det ikke alltid like lett å kjenne at man fortsatt har lyst til å fortsette.
Men så dukker det opp en idé.
Et nytt mønster.
En ny sokk.
En ny vott.
En ny tanke.
Og da er jeg i gang igjen.
For dette er det jeg elsker å gjøre.
Så ja – jeg bruker KI
Og det kommer jeg sannsynligvis til å fortsette med.
Ikke fordi jeg ønsker å slutte å være kreativ.
Men nettopp fordi jeg ønsker å fortsette å være kreativ.
Hvis et verktøy kan spare meg for flere timers arbeid med en bakgrunn eller en reklamegrafikk, betyr det at jeg kan bruke de timene på å lage noe nytt.
For meg er ikke det å jukse.
Det er å bruke de hjelpemidlene som finnes i min tid.
På samme måte som jeg bruker Photoshop, Canva, kamera, datamaskin, printer, strikkemaskiner, kalkulatorer og alle de andre verktøyene som har kommet inn i den kreative verden gjennom årene.
Verktøyene forandrer seg.
Det kreative mennesket bak gjør ikke nødvendigvis det.
Og til slutt vil jeg si én ting
Hvis KI ikke er noe for deg, så er det helt greit.
Du trenger ikke bruke det.
Du trenger heller ikke like det.
Men kanskje vi kan la hverandre få velge våre egne arbeidsmetoder?
Hvis du ser et bilde du ikke liker fordi det er laget eller bearbeidet med KI:
Skroll videre.
Du trenger ikke kommentere.
For bak det bildet kan det sitte et menneske som allerede har brukt ti timer på arbeidet sitt den dagen.
Et menneske som kanskje har brukt 20 år på å bygge opp det det holder på med.
Et menneske som prøver å få litt hjelp til den delen av arbeidet som ikke er selve lidenskapen.
For min del er lidenskapen fortsatt garnet.
Mønstrene.
Fargene.
Ideene.
Det å sette meg ned og begynne på noe jeg aldri har laget før.
Det er der kreativiteten min bor.
KI kan hjelpe meg med å vise den frem.
Men den kan ikke erstatte meg.
❤️
Beate
BeasStrikkeDesign
Beate lager – KI hjelper.